Quantcast
Channel: ..
Viewing all 317 articles
Browse latest View live

Rundtur Hallehornet - Middagshornet.

$
0
0
Det har vært noen teltturer her.


Stien går foran den bakerste hytten opp til venstre.
Etter noen få høydemeter må du snu deg å se på utsikten ned til dalen.
Brillevatnet.
 Den lokale fjellguiden med kartet:)
Jønshornet bak første fjellet.
 Lena falt helt for Romedalstinden. Kolåstinden rett bak henne.
 Inngangen til Molladalsgryta fra Barstadvika dukker så vidt opp.
En som fikk prøvd seg i ura idag. God trening.
To som liker veldig godt å gå på tur sammen.
Enkelte daler er skapt med flid, som Romedalen.
Ja det er godt med luft under vingene.
Nøgde kjelle.
Ei nøgde til på Hallehornet. Middagshornet bak t.h og  Masdalskloven t.v.
På vei til Middagshornet ser du hvor bratt Hallehornet er fra Romedalsiden.
Hallehornet og Romedalen.
Ørstafjellene er bare et stort hjertesukk!
"skal jeg stikke av eller skal jeg gå opp ura der" Nansen er ikke så gla i ur!
Molladalsgryta.
Romedalen, Kolåsen, Koppehornene t.h tenker jeg.

Klatremus på nye eventyr.
Studerer bergarter??

 Å stå slik på stille solrike dager.....må oppleves!
Utsikt fra Middagshornet mot Masdalskloven. Ser Godøyfjellet lengst ute.
Da var vi på Middagshornet 1029 moh. med Molladalen rett bak.
Hallehornet, Romedalstinden og Mr. Kolås.
Fjellrype.
Du går ikke så mye over 1000 høydemeter på denne turen. Men for en utsikt.



Selv om bildet ble uklart så er det lett å se at disse to her er gode venner:)

Så var rundtturen gjort. 

Sunnmøre bader i sol om dagen. Fjellet ligger der å roper med sine gylne varme høstfarger. Det var søndag og dagen skal nytes i fjellheimen. Lena, Nansen, jeg og sikkert meget mange andre. Og rett hadde jeg i det. Men hva gjør vel det når alle du møter er smilende folk som koser seg på tur.  Ikke så rent sjelden får Nansen seg en skrufs bak øren også. Det var bare å pakke sekken. Dagens mål ble  vakre Romedalen og Hallehornet. 

Turen til Hallehornet er en enkel tur men litt bratt i starten men stiene er så flotte at det går ganske av seg selv. Det er nesten et must med pauser så du kan snu deg og nyte utsikten over Romedalen. Det er virkelig et skue. Vi skulle egentlig snu ved Hallehornet men heldigvis møter vi "den lokale fjellguiden Audhild & Co med kartet". Vi skjønte at vi måtte inkludere turen til Middagshornet. Veldig glade for tipset. Det ble prikken over ièn på hele dagen.

Vi tok en liten matpause på Hallehornet før vi tok turen ned til egga som går over til Middagshornet. Egga er luftig på ene siden og litt mindre luftig på andre men føles trygg å gå. Det tar heller ikke lange turen når du først er der oppe.  En del ur og noen små glatte partier men likevel greie forhold å gå i. Det er mange fantastiske topper å gå her inne spesielt når du snur deg mot sørøst så er det tinder så langt øye rekker. Ja det er sannelig godt å stå på en fjelltopp midt mellom alle sunnmørsalpene.

Vi startet fra Romedalen. Kjørte helt inn til siste parkeringen i dalen. Der går du opp mellom hyttene. Stien viser ganske greit rett foran øverste hytten. Det er bare å ta på turskoene:)

Takk Lena og Nansen for en 
solrik herlig dag i fjellet!

Saudehornet 1303 moh.

$
0
0
 Tidlig morgen fra Solevåg på vei til fergen.
En times gange i skog og kratt før vi var ved foten av hornet.
Nyte utsikten ned til Ørsta.
Vallahornet.

Vil nesten tro det er Urkedalstindane.
Hun fine fargerike her....♥
Utsikt.
Skårasalen.
Vassdalstinden 1277 moh. Se disse fjellene så majestetisk.
Kos.
Vassdalstinden, bak ser du Kolåstinden og der ligger Romedalen.

Den som kunne hoppe fra tind til tind.......
Molladalen. Mulig det er Åvasstinden i front til venstre.


 Utsikt mot havet. Kan se Godøyfjellet langt der ute. 
Ut mot Vartdalsfjorden.
En som nyter utsikten.
Så var det å starte på nedturen.
Utsikt mot Vardehornet og Nivane.


Litt sliten og kosesyk.....



Gode og svette i trøyen tok vi skogsveien tilbake også.

Ørsta er fjellfantenes rike. I det du kjører av fergen på festøy ser du tinder på rekke og rad som lokker. Jeg har besøkt noen av dem men mange gjenstår. Det er alltid like spennende å ta løst på en ny tur. Om det er en topp som skal nåes eller en dal som skal utforskes. Det er utrolig å se hva som åpenbarer seg. Noen ganger blir jeg rett stum av begeistring. På denne årstiden er jo det ekstra vakker med disse varme fargene.  Det var derfor ikke så vanskelig å si ja når godeste Marit Rakel inviterte til Saudehornet. Det var altfor lenge siden vi hadde gått oppoverbakker sammen......


Det er jo bra luksus å kunne gå på et slikt fjell som Saudehornet fra egen oppkjørsel, men det var akkurat det vi gjorde. Vi luntet gjennom skog og kratt litt over en god time før vi begynte på ryggen til hornet. Bekkene sildret og tretoppene vaiet i den svake vinden og slapp solstråler ned på bakken.  Lukten av skog, mark og høst. Selv på en noe varm dag så er høstluften klar og ren. Det er ekstra flott å gå i fjellet på denne tiden. Blå himmel, de gylne høstfargene og nysne på toppene er vakre kontraster sammen synes jeg.

"And up the mountain I go,
to lose my mind and find my soul "
Unknown

Man blir ikke mindre blåst av banen når man kommer på toppen å skuer utover. Akkurat her oppe ser du eldoradoet av topper. En kan undres hvor mange hemmligheter disse majestiske fjellene har. Alle genrasjonene som har gått her i årevis. Så mange historier. Så urørte av tiden.  Følelsen av å bestige disse fjellene, gleden og tilfredsheten det gir. At jeg får være endel av fjellets historie, jeg har vandret her. Kanskje har du også det. En fin tanke å ta med.........

Takk MaritRakel for en fantastisk tur!

Lauparen.

$
0
0

         


God å kjøle ned buken også på en varm høstdag. 

Fargene var veldig sterke og klare. Nydelig å se.
          
Neste blir nok addidas joggedress til begge to.......

Rollbottskorka til venstre.
Grytavatnet.
Ørastolen og Auskjeret. Mulig du ser Dyrdalstinden i dalen bak ( Stordal)
En liten strekk i bakken.
Endelig en gobit med kakao til.
Selv så tolmodig han er så synes han nok matmor har dårlige ideer iblant.

Kakao, kveldsol og utsikt over sunnmørsalpene.....



For en tid tilbake skulle vi ta turen til Lauparen. Vi startet sent på dag og ble egentlig litt lang i nesen når vi skjønte at det kom til å bli mørkt på vei ned.  Uten hodelykt måtte vi slukøret snu da det var ca 200 høydemeter igjen. Det var snippe men  dagen hadde uansett vært en nydelig.  Litt glatt der solen ikke slipper til men er man forsiktig i disse partiene er det ikke noe problem. Noen få sjeler møtte vi og det er koselig å slå av en prat. Folkene i fjellet er alltid blide og imøtekommende. Det er så fint.

Tiden er inne for å legge votter, stegjern
 ( slike små du trer på fjellstøvlene) og selvsagt hodelykt i sekken! 

Fin tursøndag til deg!



Masdalskloven 949 moh.

$
0
0

Du ser toppen rett over rastaflettene til Marit Rakel:)
Vi vandret, pratet, stoppet, tisset og lo....



Det åpenbarte seg de flotteste teltplassen der oppe. Det blir en tur hit med telt og barnebarn.

Toppers på toppen.

Klovvatnet.

Når man ikke har hjortepølse er Rindalmøren en grei erstatning.
Jønshornet og Molladalstindene.
Molladalen i ettermiddagslys.
Bålro og bålprat.

Kos på kos på kos!
Molladalstindene.

Kolåstinden speiler seg i vannet mer MaritRakel og Nansen.
Fornøyde meg ser råflotte teltplasser.

 Nansen fertet denne stakkaren. Fin i pelsen så hadde nok ikke lagt der lenge.
Solnedganger som varmer. Sunnmøre bader i sollys om dagen og det må nytes.


Masdalskloven, den karakteristiske kloven du ser fra bl.annet Godøyfjellet er lett gjenkjennelig når du ser mot Barstadvika. Fjellet består av to topper og du finner Klovekinn i den andre enden av fjellet.  Dette er en fin tur i rolig terreng. Stigningen er for alle og enhver og lite bratt. Turen ble absolutt notert på camplisten min. Her skal det teltes ved Klovvatnet med Molladalstindene i bakgrunnen. Et område du kan nå flere topper som Middagshornet, Masdalshornet,Vardehornet, Molladalstindene , Grøthornet og sikkert et par til. Et flott utgangspunkt for mange fjellturer iallefall. Du kan også gå til Romedalen fra dette punktet.

ALL YOU NEED IS SOMEONE WHO 
JOINS IN ON YOUR WEIRDNESS.

lawsofmodernmen

Oppe ved Klovetind går stupet rett ned. Fantastisk flott å se på. Mot vest ser du havet og helt hjem til øyene.  På vei ned fant vi en bålgruve ved Klovvatnet. Vi fyrte opp et par kubber og fikk i oss varm mat. Etterpå tok vi oss tid til kaffe og en god bålprat. Det blir en spesiell ro å sitte slik rundt bålet. Man må bare suge det inn og lagre disse gode opplevelsene. Men ubevisst gjør vi vel det alle. Samler på disse gode opplevelsene.


Du tar av til venstre rett over veien for butikken i Barstadvika. Ca 5 min etter fergen mot Ørsta. Nede ved hytteområdet der stien begynner, bærer naturen tydelig preg av flommen som var den 9 august i år. Parker ved samme parkering som du bruker til Molladalen. Du må over elven. Det var en bro et stykke nedom parkeringen.

Takk igjen for en flott tur MaritRakel og Nansen.

Tilbakeblikk Høgsvora ♥

$
0
0






Nå begynner det å bli kjedelig vettu mutti....


Nansen satte tydelig pris på denne spotten. Så vidt jeg fikk han videre.
There is always peace in the mountains. Det er viktigt å hvile når men må:))
Så var vi oppe. Utsikt til Jutevatnet.
Gode å svette. Men det ble raskt kaldt der oppe. "so det pleie"

 Over til Kvanndalen. Har sett et par koier jeg drømmer om der. Så om noen vet noe gi meg et pip.

Den blå himmelen hadde et tynt slør av hvite skyer. Mellom fargerike høstblader på trærne skimtet  du nysnøen på fjelltoppene. En lovnad om den fine tiden som skulle komme. En tid med fantastisk lys. Vi kjente på en god glede i det vi taslet opp mot Høgsvora denne fine dagen i Oktober. Kanskje steg gleden enda et par hakk når jeg hørte snøen som knirket under fjellskoa. For en fin lyd!

At jeg ikke tok med noe som helst for å "kveikje" opp et bål med var skikkelig snippe. Det hadde vært så prikken over ièn å få fyrt opp kaffekjelen. Høres ut som jeg drikker skikkelig sort kaffe. Hehehe gjør jo altså ikke det....Her er det "3 fnugg" med pulverkaffe og resten melk. Å sånt sier man på høyt. Man slækker like godt foran bålet fordi om..........

Nyt helgen med en god kopp kaffe med eller uten melk!
c",)

Auskjeret, Sykkylven.

$
0
0


Midt på bildet ser du dalen inn mot Grytavatnet og Lauparen.

Han rolige goingen her ♥
Er rimelig sikker på at det er Molladalstindene som strekker seg til himmels.
Lauparen er lett å kjenne igjen til venstre. Ser Grytavatnet så vidt.


Ikke vanskelig å se hvilke to topper som popper opp litt til høyre. Trolltinden og Ystetinden.
 Trolltinden og Ystetinden
 En som synes det var vanskelig å finne stien idag...matmor enig der!
♥ koseklompen.
 

Glade for å være ute er vi uansett om det er dårlige stier og kaldt! Nansen like entusiastisk .......
Nesten på toppen litt mer entusiastisk. Venter optimistisk på en godbit.....
Lure på om linsen gikk helt til Aukra uten jeg er sikker.



Mobil bilde.
Godt var det når solen varmet oss opp (eller meg) på vei ned.   (Mobil bilde.)


Tidlig i Oktober tok vi turen til Auskjeret. Det finnes også et Auskjeret i Stordalen rett over fjorden. Høydemeterene opp er ganske like men tenker at turen i Stordalen er finere å gå på sommerstid. Ren tipping da jeg ikke har vært der:))  Vi gledet oss til å utforske et fjell i Sykkylvstraktene igjen. Sist var Skopphornet for noen år siden. Som forøvrig er en flott tur.  

Det var helt tilfeldig at valget falt på Auskjeret. Men kan med engang si at dette ikke er noen topp10 tur på sommer/høst. Falt egentlig under den listen.  Lite eller ingen stier var konklusjonen. Kun i den spede start fant vi ei rås som forsvant like raskt. Det ble mye kryssing og synsing om hvor vi skulle gå. Selv om Nansen er en kløpper til å finne stier rotet han også frem og tilbake. Men ca på 1000 moh fant vi en Varde. Men ingen stier å finne der heller. Nei dette er nok en tur som tar seg betraktelig opp på vinterstid med randonee ski og kvikklunsj i sekken. 

  Bommet også litt med turklærne denne dagen. Det var så mye kaldere enn jeg trodde. Vi gikk ikke på selve toppen av Auskjeret men rett under foten av toppen. Jeg holdt rett og slett på å fryse av meg noen kroppsdeler. Og jammen var ikke brikken full i det jeg skulle ta bilde der oppe. En skikkelig "tipptopp" tur med andre ord..... Selv om det er ålrayt å gå utenfor stiene var dette en dag jeg hadde behov for at stien ledet vei. Tilbake til kartet for å se etter andre fjell i vakre Sykkylven.

Men en ting skal være sagt! Den følelsen du får etter en tur er like god
om turen har vært bra eller mer utfordrende. Den er aldri dårlig!

Fototips.

$
0
0


Før solen titter frem over sunnmørsalpene er lyset ganske dempet.

Lyset påvirker oss i alt vi gjør. Om det er mykt eller skarpt lys så går vi inn i forskjellige modus/stemninger. Det myke lyset gir ro og det skarpe lyset gir energi. Jeg slutter aldri å fasineres av evnen det har til å forandre seg etter vær, vind, årstid og tidspunkt på dagen.  Det får frem mye følelser i oss. Vi husker gjerne hva vi tenker å føler når vi står foran et øyeblikk med dramatisk lys. Å fange disse helt spesielle øyeblikkene er det som inspirerer meg til å ta med kameraet ut, igjen og igjen!  Her er noen tanker jeg prøver å ta med i tursekken når jeg skal ut med kameraet.

Med tiden har jeg blitt mer bevisst på hvilke elementer et bilde burde bestå av og hva jeg ønsker å oppnå med bilde. Dette kan være utfordrende siden man da også må tenke på flere faktorer. Hva skal bilde fortelle, stemmer bakgrunn med forgrunn,  og hvor skal lyset falle for å skape den rette stemningen, får jeg frem det jeg ønsker? Å få et bilde til å snakke er en interessant prosess og ikke minst vanskelig synes jeg.  Når du ser andres bilder sitter du alltid igjen med en tanke eller to. Men har du noen gang tenkt på hva ditt eget bilde forteller deg?



Når man stiller seg spørmålet " hvor i bilde skal lyset falle "  finnes det sikkert noen gylne regler på dette. Men mine egne erfaringer tilsier at når man får solen direkte på motivet kan bildene ofte bli veldig harde. Ved å utnytte skygge med hjelp av skyer eller trær kan det gi bildene et mykere preg. Sidelys er mer spennende å jobbe med. Det gir bilde både dybde, skygge og fine overganger. Motlys derimot kan være desto mer utfordrende men kan samtidig gi spennende effekter.  Å ha en reflekfor for å gi lys til evntuelle skyggepartier kan være nyttig å ha i sekken. Jeg bruker ofte sølvfolie siden det tar mindre plass. Når det gjelder vintertid og toppturer kan det være verdt og vurdere å undereksponere bilde for å unngå utbrente partier. 

Posisjon og vinkel utgjør også en forskjell. Selv om det er mest vanlig å være på høyde med motivet, kan det å sette seg på huk eller klatre litt opp i høyden være med på å gjøre bilde mye mer spennende. Du skal heller ikke være redd for å gå nærmere motivet for å fremheve dette.

Du kan godt si at lys og motiv utgjør et bilde
men hvor du har din egen posisjon i det du tar bilde utgjør ganske mye det også
.
 

I brytningsfasen morgen eller kveld vil du som regel finne det beste fotolyset. Når jeg er ute på telttur havner både jeg og soveposen utenfor teltet tidlig morgen når været tillater det. I tillegg til det flotte fotolyset er det en helt spesiell opplevelse å ligge slik å se moderjord våkne til liv. Det føles veldig nært, og det er slike øyeblikk vi alle burde få oppleve.


Det er verdt å huske på at det er med kamera man fanger lyset.  For å utnytte kameraet ditt fullt ut bør du beherske de manuelle innstilligene på kameraet. Klarer du dette blir du også en dyktigere fotograf. Jeg er selv også i den fasen jeg prøver å bli flinkere på akkurat det. Så derfor skriver jeg ikke noe om det manuelle innstillingene denne gangen. Håper du fikk litt utbytte av tankerekkene fra tursekken:)

Motlys gir spennende effekter. En morgenstund man higer etter....

På denne årstiden kryr det med spennende motiver.
 Vil ønske deg en fin førjulstid med mange god blinkskudd i :))

Bare en vanlig tur.

$
0
0
















På jakt etter vakker natur å ta bilder av, tok jeg igjen turen til området sørvest for Molladalen. Fotomessig har området der oppe meget å by på. Første gang jeg var her var på sensommeren i år. Da så jeg muligheter for potensielle bilder jeg ønsket å feste til linsen. Jeg håpet å få ta noen av dem denne dagen, men slik ble det ikke. Så bildene får ligge til lagring i hodebanken en stund til. Det er jo slik det ofte blir når jeg er på tur. Jeg ser potensielle bilder som kan bli ok, og da er det evnt å dra tilbake ved passende anledning når lyset, og været slår til. Ikke så rent sjelden går det i vasken. Men turen, turen får vi uansett.

Som dere ser på bildene var dagen særdeles vakker. På vei oppover følte jeg behovet for å stoppe opp flere ganger, for å drar pusten ekstra godt inn. ( ikke bare av mangel på kondis:)) Det føltes sabla godt å kunne kjenne den iskalde luften langt ned i lungene. Følesen av frihet og ro bredde seg i kroppen i det jeg pustet rolig ut. Hvor sabla fornøyd kan man bli egentlig. Er det sært når man kjenner melkesyra svir i lårene, og man har det helt topp?

  Etter noen solrike høydemeter, og et par skritt mot sørvest fant vi en bålplass. Mellom snødekte fjell, og dypfrosne fjellvann lå den der å ventet på oss. Som sagt så var vi ikke på jakt etter topper denne turen, men vakker natur å ta bilder av.  Det ble jo noen bilder, men ikke noe ekstraordinært som jeg hadde håpet på. Like fornøyde tente vi et lite bål med utsikt til Kolåstinden.  Bålet varmet, og det var godt å kjenne at neglebiten gav seg, og bakenden ble varm. Tror temperaturen var nede i minus 9. Etterhvert som solen forsvant sank jo også graderne ytterligere. Etter 3-4 kopper kakao, og noen tanker slukket vi bålet, og ryddet etter oss. Sporløs ferdsel gjelder alltid. I det vi nærmet oss bilen var mørket i ferd med å legge seg over dalen. Vi skulle hjem å fyre i peisen.

Vintersolverv.

$
0
0
 
 


Kaffekjeleidyll.
 Familieidyll.








Darlings.







Feirer årets korteste dag med bilder fra en solrik tur for en tid tilbake. Solen snur idag og vi går mot lysere tider. Tider for lengre turer og forhåpentligvis nærmer det seg en telttur snart. 

 Vintersolverv – eller midtvinter – er årets korteste dag. I Norge er det 21. desember 2016, klokka 11:44.   Vintersolverv – eller midtvinter – på den nordlige halvkule skjer i desember hvert år, men datoene varierer fra 20. og 23. desember.

Lavest på himmelen 
Vintersolverv skjer idet sola når sin sørligste vinkel på ca. -23,4 grader, eller når Nor Med andre ord: Denne dagen står sola lavere på himmelen midt på dagen enn noen annen dag på året. 

Sola “står stille” 
Selve begrepet “solverv” kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr “sola står stille”. Men på norsk sier vi også at sola “snur”. Dette henger sammen at vi står på jordkloden og ser opp på sola. For det er jo ikke sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.

Sola “snur” 
I de seks månedene siden sommersolverv har sola tilsynelatende krøpet litt lavere, eller lenger sør, på himmelen for hver dag (sett fra jordkloden). På selve solvervsdagen står sola tilsynelatende stille på himmelen, akkurat på steinbukkens vendekrets (breddegrad 23° 26' 22" sør).

Deretter går sola sørover, eller nedover, og solas høyeste punkt–senit–blir litt lavere på himmelen for hver dag fram mot vintersolverv igjen. Dette er grunnen til at vi sier at sola “snur” .

Sola skinner fra motsatt hold 
Det som egentlig har skjedd siden forrige solverv, er at jordkloden har beveget seg til andre siden av sola, slik at den nordlige halvkule tipper vekk fra sola i stedet for mot sola, slik den gjorde ved sommersolverv.

Dagene blir lengre 
Ved vintersolverv i desember er det mørketid nord for polarsirkelen (breddegrad 66,5 nord). På den andre siden av jordkloden, sør for polarsirkelen (breddegrad 66,5 sør), er det midnattssol.

Informasjon hentet her. Vintersolverv.

En riktig God Jul til deg! ♥

$
0
0
Vindfulle tider.









 Snebyer.

Skjerdingen



Fantastisk lys.


Hvert år drømmer vi om en hvit jul, og en sjelden gang slår det også til. Kraftige haglbyer gir oss et hint om at  fjellene fylles opp med herlig sne som venter på å bli oppkjørt.  Hagen er dog like grønn. Vi hadde håpet på en telttur i romjulen, men den kraftige vinden har ikke tenkt å gi seg med det første. Bli spennende å se hva været har tenkt å gi oss i julegave.......

En riktig God Jul til deg!
 

Vil ønske alle som titter innom bloggen en riktig God Jul! I skrivende stund hører jeg knitring fra peisen og vinden som er i ferd med å bygge seg opp til storm. Roen har senket seg, og det blafrer svakt fra stearinlysene. Nansen ligger nybadet foran peisen å slikker potene sine. Selv om jeg liker best å ligge i teltet å høre på været, er det ganske fint å sitte i sofakroken å høre vinden som hyler rundt nøva etter en lang frisk tur. Det er julefred, og jeg får gå til dekket bord.




 Gi gode klemmer og hjertelige smil! 
  ♥ 

Nytt år og endelig på tur.

$
0
0
Nyter utsikten og hverandres selskap.

Skal tro om hun har noen gobiter..........
Hjortepølse, det beste på tur.
Det synes Nansen også.
Fine Jannicke.
 En som passer på hjortepølsene....hehe.

 En som vil slikke ren tallerkenen.

Gode turvenniner med smilet alltid på lur.
Vakkert med disen som lå å hvilte mellom fjell og fjord.

 Takk for fint bilde Jannicke.
 

 Diltepilten hang i bena på Jannicke hele turen.
Skal tro hva hun legger i sekken...
 Hakk i hæl....hehe.
Endelig fikk Nansen springe fri i fjellheimen igjen. Særdeles fornøyd.

Håper dere har hatt en fin start på det nye året. Kanskje dere er godt i gang med nye forsett som jeg håper  dere lykkes med.  At det nesten skulle bli februar før vi fikk snuse i fjellet igjen har sine grunner.  Jeg har vært treig med å komme i gang både med tur og blogging.

Det var derfor særdeles godt å pakke kaffelkjelen, hjortepølse  og en liten favn med ved i sekken.Både Jannicke, jeg og Nansen var veldig sugen på tur. Alltid ekstra trivelig når hun slår seg med. Når man går lenge uten tur, går kroppen tom for batterier.  Iallefall gjør min det.  Det å komme seg opp i fjellet for å finne stillheten, lytte til vinden og bålet som knitrer er så gromt.  Det er jo også godt å karre seg opp en fjellside for å få rusket både i kropp og topp. Fjellet er en fin laddestasjon.  Et ganske fint nyttårsforsett også. En fin ting å gjør hele året.

 Solen varmet så utrolig godt. Å gå i genser ble i varmeste laget. Det var så herlig å rive av seg litt klær. Man har gått innepakket i ganske mange måneder. Et snev av vår lurte bak steiner og kratt. Med vinden kom et lite rykte om at det spirer både her og der. Jeg selv har ikke sett noen knoper ennå. Selv om vårfølelsen lå tykt i terrenget håper jeg virkelig snøen kommer tilbake. Hadde vært fint å få bruke skiene en stripe eller to. Ved Frostadtiden var det spotter med sne.  Å gå i fjellsko var ingen problem.  En toppers dag i godt selskap og et suverent vær.  Vi fikk laddet batteriene betraktelig!



Ha ei fin uke!

En ny vår...

$
0
0

Jeg kan se det for meg. Det er tidlig morgen og soltrålene treffer meg der jeg sitter på trammen, på hytta. Roen er til å ta og føle på. Det kvitrer i skogen rundt meg. Det ryker svakt fra kaffekoppen . Jeg drar et dypt sukk i det nytrukket kaffe og skogsdufter treffer sansene mine. Nansen dormer bak et tre. I øst stiger solen sakte opp bak sunnmørske alper der turene ligger å venter. Det er dette jeg har drømt om. Jeg vet jeg må forsake mye, men jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette.


Å starte helt på nytt.

Å bryte med med hverdagen du har levd det siste 28 årene er krevende på mange måter. Men det var nå jeg hadde en mulighet til å gjennomføre  målet jeg hadde satt meg.  Uten at det konkret var grunnen, kunne jeg velge helt på nytt da jeg ble skilt. Jentene var så og si ut av rede. Jeg kunne plutselig bare tenke på "meg selv".  Hva jeg ønsket meg videre av livet. Jeg kom uansett til å selge mitt 200 år gamle barndomshjem på snart 380 kvm fordelt på 4 etasjer. Det ville bli altfor stort i lengden. Vertikal bolig med naboer på alle kanter, nei takk! Alternativet var å gå for en drøm jeg hadde hatt i mange år. Investere i en hytte.  Komme enda nærmere naturen. Rydde rom for enda mer tur. Jeg måtte bare finne det perfekte stedet, så kunne jeg sette alt i sving. Jeg skulle starte helt på nytt, et helt nytt sted. Ikke med blanke ark men fornyet entusiasme og glede. Ikke et liv ved havet lenger men i skogen...Så rart!

Prosessen.
Dagen jeg la huset ut for salg kjente jeg en følelse av panikk. Men samtidig en sitrende forventning. Panikken var nok bare en reaksjon. Den ville gå over.  Selv om klumpen i maven har vært tilstede inn i mellom har jeg likevel vært helt sikker på at dette var det rette valget. Jeg har aldri tvilt, men jeg har hatt angst for å gi slipp på den vante hverdagen på øyen. Det er rart å kjenne på  samtidig som du går rundt og er sabla fornøyd med deg selv og ditt valg. En litt forskrudd følelse. Jeg hadde vel blitt noe skuffet om en såpass stor forandring ikke føltes på kroppen.

Da hytten var i boks var det å tømme huset. Jeg har solgt eller gitt bort ganske mye av mine matrielle ting, det var egentlig det letteste ved hele prosessen. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke kommer til å savne noe av det. Er det ikke et ordtak som sier at " eier du mer en 5 ting" så er det tingene som eier deg? Jeg synes faktisk jeg har altfor mye ennå.Om det ikke er kjøpestopp så er det iallefall kjøpebrems. Det er egentlig ganske interessant hvor lite vi klarer oss med, i forhold til hvor mye vi klarer å samle opp rundt oss idag.


Å nå et mål koster.
   Å nå et mål koster alltid noe. Jeg var litt spent på hvor mye jeg var villig til å gi avkall på for å nå dette målet, for det er alltids noe man må gi avkall på. Store prosesser kan være ganske smertefulle og det tok tid å innfinne seg med at huset skulle bli solgt. Det kjente både jeg og jentene på. Mange i familien også. Det hadde vært familiehuset i mange år. Også da mine foreldre levde. Å klippe tråden kjentes. Den trygge basen skulle ikke være der lenger.  Vi hadde diskutert og snakket mye om dette og vi var ganske forberedt, men du får alltid en reaksjon likevel.

Reaksjoner.

Det har vært både postitive og negative reaksjoner, men mest positive.  Det typiske spørsmålene jeg har fått er " Men hvorfor vil du det?" Enkelt sagt uten for mange ord. Jeg har et behov for stillhet og ønsker en ro rundt meg, leve enkelt, ha naturen rundt meg. Være på tur. Dyrke urter og poteter. Så enkelt. Mange har også spurt om jeg ikke er redd der inne. Det er ganske trygt være her inne kan man si.

Bo situasjon.
  Å bo på koie og hytte og inn i mellom litt med familie ble en naturlig prosess for meg når jeg først hadde gått for dette valget.  Dette er heller ikke noe unikt. Mange har gjort det før meg og flere kommer til å gjøre det.  Men selvsagt den dagen jeg snør inne og ikke kommer meg av flekken tenker jeg nok mitt, eller kanskje jeg bare drar på smilebåndet. Å bo uten firhjulstrekker hadde vært umulig. Jeg har både vann og strøm så det er egentlig ikke så mye annerledes en et vanlig hus, bare mye mindre.  Det er endelig tid for å konsentrere seg om koieprosjektet som jeg gleder meg enormt mye til. Jeg har ikke tenkt det ferdig ennå men veien blir også til mens man går. I mellom tiden så leter jeg etter den lille koien med fjellutsikt. Om du vet om en koie blir setter jeg stor pris på om du gir meg et hint eller to. Send gjerne en e-post til jill@moments.no


You may search elsewhere, but only the grounds
of Gratitude shall you discover the palace of Happiness.
Brendon Burchard


Digger hyttekjøkkenet mitt. Ribbet ut alt det gamle og satte inn nytt. 
Men det gjenstår arbeid der som du ser. Hytten mangler
 fremdeles bad, oppvask og komfyrplaten men det går veldig greit uten.

I mål.

Så nå er det gjort. Huset ble solgt ganske raskt. Det er bare et par dager siden jeg bar ut siste fjølen fra huset. I skrivende stund er jeg på hytta. Jeg sitter foran peisen med bena på bordet.  53 kvm er enkelt å forholde seg til.  Nansen ligger på tunet å holder vakt. Han som aldri bjeffer har plutselig aktivert vaktinstinktet sitt. Her slipper ingen inn uten å hilse på han først. hehe! Fint han passer på mor som ser frem til mange gode stunder. Sitte på trammen mens solen stiger over fjelltoppene øst for hytten. Mørke kvelder på tunet der du ser stjernehimmelen klarere enn noen gang. For det er virkelig mørkt på denne tiden her inne. Ikke en eneste lyskilde rundt hytten. Nordlyset har alt vist seg i sin prakt. Jeg gleder meg til å få ferdig bålplassen. Å sitte rundt bålet kalde mørke kvelder er eventyrlig. Dette blir noen spennende år og jeg skal prøve å dele litt av dette med deg her på bloggen.


Et lite steinkast fra hytten.

Kort om randonee og hund.

$
0
0



Lauparen er alltid staselig.


Alltid ta seg tid til en goprat.


Ikke alltid man rekker frem i tide. Fjernkontroll på mobilen løser den utfordringen.
Ikke poteposer denne gangen. Men vi har lett dem frem.


 Nansen er enormt tolmodig og han har blitt flink å posere med årene.
Flott når månen popper opp.



Å være på topptur med hund kan være både morro og utfordrende. Jeg kan absolutt anbefale at skal du ha med hund på topptur så er det bra for både deg og alle andre at du har grei kustus på bikkja. Å kjøre med "linen" kan være utfordrende. Det beste er jo at hunden får springe fri. Hunden vil også naturlig følge etter sin eier så godt han kan. Jeg venter alltid på Nansen ( han er ikke den raskeste i løypen ) Han er så glad i mennesker at det skulle ikke forundre meg at han hadde stoppet både her og der for å få en kos. Han har ikke gjort det på disse  små turene vi har tatt alene til nå. Vi heller ikke møtt så mange mennesker der oppe. Det også en fordel å spør møtende om det er flere i løypen når man er på vei opp. Selv om det da er lettest å ha han i bånd. Om ikke kan Nansen gå fri og få full valuta for turen. Han kan også gå fri for han holder seg i nærheten og lyder på innkalling.

KOMMANDOER.

 Han lyder også godt på kommandoen " forbi" i løypa.  Både i skisporet og nedover er det en kommando vi bruker mye.  Eneste utfordringen for oss er at mange barn har så lyst å kose med Nansen så dem kommer mot han og da er det ikke så lett å komme med "forbi". Dette spesielt på langrennski. Nansen elsker barn og vil gjerne kose med dem.  Det er også bra for hunden å lære høyre og venstre om du må bruke linen. Min personlige erfaring er at det er best å ha hunden bak seg på nedturen.  Kommandoen "bak" er en vi alltid bruker på vei ned fra fjellet om det er på ski eller i fjellsko.  Om det ikke er folk i fjellet kan han springe som han vil. Jeg bruker også kommandoen " stå" om han skulle ligge foran meg i løypen og jeg stopper opp.


SKIUTSTYR OG HUND. 

Stålkanter på skiene skal man også alltid være påpasselig med så du ikke skader potene til hunden. Det beste er å velge ski uten om det er en mulighet. Både med randonee og fjellski.  Når du har med hund må du være litt bevisst på hvor du setter både staver og ski. Noen velger også litt kortere ski når dem går ofte med hund.

Noen ganger må vi bruke linen og da er det fint å ha en ganske elastisk en med utløser på magebelte. Refleksvest er et must. Noen bruker også sender på hunden slik han er lett å spore om han skulle komme bort. Bæsjeposen er like viktig i bakken som på fortauet. Fint om du ramler midt i rua.......Ikke minst en behagelig sele som ikke gnager noe sted. Gjerne en " trekkesele". Ofte får Nansen snøkuler under potene. Poteposer er fint å ha så slipper hunden å legge seg ned i løypen for å prøve å gnage dem bort.

Det er også greit å velge en robust hund for toppturer. Små hunder med korte ben vil både fryse og få problemer med å holde følge i sneen. Man må også ofte "kle" på dem. Ikke vits i å utfordre disse små med å løpe ned i høy snø. Skal du absolutt ha den med så ha en sekk som rommer en liten hund trygt og behagelig så den får være med på moroa. Har du andre tanker om dette del gjerne i kommentarfeltet. Alltid fint å høre andres erfaring.

Sabla bra turøks / Gränsfors.

$
0
0

Har du sett et slikt smykke av en skogsøks?  Den er i fra Gränsfors Bruk, Sverige. Øksen har også 20 års garanti. 



Øks er det eldste verktøyet som har blitt brukt av mennesker. I forhold til de første øksene som ble laget for 1,6 million år siden kan man si at det er skjedd en del med linjene. Jeg har alltid savnet en øks på tur og har lenge tenkt å investere i en, men vært usikker på hva jeg skulle ha kjøpt. Men det var en som kom meg i forkjøpet og visste nøyaktig hva jeg hadde behov for.

 Så her om dagen fikk jeg en liten mulighet til å teste ut dette lille smykke med de smekreste linjene. Ja den er rett og slett pen å se på. Det finnes jo ulike økser til ulike formål, men denne skogsøksen er perfekt til mitt bruk. Bladet er sylskarpt og fikser det meste jeg prøver meg på. For meg som har liten hånd får jeg et perfekt gripetak rund øksen slik at jeg får bruke "styrken" min fullt ut. Den er liten og snerten å ha i tursekken også. Rett en snasen liten sak. Skinnet som beskytter selve øksehode er jo ikke mindre lekkert laget. Nei dette var den gjeveste presangen Møller. Jeg digger den virkelig og skal ta veldig godt vare på den!

 Håndsmidd med stor omhu som den er merker du at den har en helt egen kvalitet i seg. Selv om funksjonalitet kommer først må jeg si at dette lille smykke av en øks henger til pynt på veggen på hytten når den ikke er i bruk. Den er håndlaget av Gränsfors Bruk i Sverige som har lagt sin stolthet i sitt profesjonelle håndsmidde arbeid gjennom 100 år. Uten å blunke kan jeg anbefale denne øksen om du tenker på å investere i en liten turøks.


Mer informasjon om øksen
 Instagram 

Ukjent terreng og kartsyssel.

$
0
0
Her har jeg plottet meg ut en skikkelig fin "hengekøye" leir.
Det sprett.

Sirkusartistene Siri og Saga.


Jovisst er vi bålfrelst...


Nansen synes også at området her var terningskast 6.

Det er helt klart noe på gang her....




Har du sett noe så vakkert..

DAG ll




Det er så vakkert en kan grine!!

Må jo bli en telttur her. Kan gå fra hytten på 1-2-3..
Påske og bålkos.

Å bevege seg i ukjent turterreng er alltid like spennende. Forventningene til hva som dukker opp bak neste åskam eller fjell er ganske altoppslukende når jeg er på tur. Det er ganske vanlig at jeg rett og slett glemmer tid og sted. Det er vel en av grunnene til at jeg liker å ferdes alene. Så slipper man å kjenne på følelsen av at noen må vente på en. Jeg skjerper meg selvsagt når jeg er på tur med andre, men jeg er heldig å ha turvenner som er glad i fotografere selv. Det er fint!

Siste dagene har jeg beveget meg på ukjente stier og fått ekstra fine naturopplevelser. Ikke minst har jeg plottet ut de to første teltturene i år. Mulig den ene bare blir med en hengekøye. Fant meg et utrolig flott myrområde. Vil tro at utsikten fra hengekøyen gir en super utsikt til nattevandrere som skal slukke tørsten. Nansen har vært stille i lignende situasjoner så om ikke noen "ferter" han skal det kanskje gå greit. Vi får teste ut å se.....
 
Å lese kartet før turen gir deg ofte en pekepinn på hva perler som skjuler seg bak åskammer og fjell. Det er så snippe å komme hjem å dra frem kartet så ser du at du bare var noen minutter unna et stort og flott vann ovs. Å ha kartet i tursekken er jo det beste selvsagt. Selv om man har kart på mobilen er det steder man fremdeles ikke har dekning. Men så er jo det kos å ligge på golvet å lese kart også da!! Bare prøv så skal du få se:)

Håper du har en fin fin påske der du er!



PÅSKE JINGEL!

$
0
0
 Det er vel et av de obligatoriske påskebildene....


Inngangen til Synnylvsfjorden. Åkerneset rett frem. Til venstre kommer Valldalen.
Opp venstre for hytten dukker Jolgrøtshornet opp ganske raskt.







Ekstra spandabel med kos når mor smaker godt av solkrem.
En fin oppladding til nattevakt...


Oss to knallene på en liten påsketur. Hui, som vi koser oss når vi får labbe i vei i vårt eget tempo. Siden jeg jobber natt påskehelgen tok vi livet virkelig med ro. Så vi svingde i retning " minst folk" og havnet på en knaus rett før Jolgrøtshornet. Der kveikte vi opp bål, satte på kaffekjelen som putret fornøyd i vei.  Så satt vi der å skuet utover fjord og fjell, tror jammen jeg putrer fornøyd selv. Vi ble rett salige begge to. Man må jo ikke tyne hver en høydemeter for å se vakker utsikt. Neida, man kan godt sitte lenger ned i høgget å være like lykkelig gitt. Tenke seg det....

Det var nok en klok avgjørelse å ikke strekke strikken. Det er tydelig at Nansen sliter litt på vei ned. Det er andre gang jeg får bekreftet det. Så rett over påske blir det nok bilder på veterinæren. Så får vi se hvordan han ligger ann med HD`n som han har hatt et lite snev av.  Han viser ikke tegn på fjellturer ellers om året men det vises tydelig når han skal ta et ekstra krafttak i snøen.


...Påskesnutter...




Det går i ho hoi......:)))



HA EN FORSATT FIN PÅSKE!

Synnalandshornet.

$
0
0

Gleden ved å finne nye stier å tråkke er omtrent som vises på bildet. Jeg blir så henrykt over nye vakre naturområder. Og at man kan tilbringe hele syv timer i fjellet bare på en liten times tur er helt innafor når naturen er så vakker som dette. Så denne turen hadde jeg da lyst å dele med dere. Siden turen er godt profilert fra før tenkte jeg at det var helt innafor å skrive om den.

Synnalandshornet hørest egentlig ut som en litt barsk tur etter navnet å dømme. Det er den ikke. Med sine 339 høydemeter som selve hornet måler er dette en høydare for hele familien med bestemor på slep:))  Når du først har gått noen høydemeter flater terrenget ganske raskt og du har et stort område å bevege deg på uten at det er noen bratte stigninger.  Jeg gikk fra Brattvågen. Parkerer ved nordenden av Synnalandsvatnet etter du har kjørt forbi fotballstadion. Det skal være flere alternative stier å gå.

 Det kan nesten ikke bli vakrere natur enn dette.
Nyte roen...
Og utsikten.....
Gode drikkekilder.  Hellandshornet i bakgrunnen.
Sitte å bare nyte...
At jeg glemmer både tid og sted når jeg er ute er nok slik det bare er. Jeg finner stor glede i det å bare sitte å se overgangene når lyset skifter farge, lytte til stillheten og bare være tilstede. Det er jo også en spesiell kombinasjon når fjell møter hav. Det er ekstra vakkert å se på synes jeg. 

Det blir garantert en telttur her. Panoramautsikt både til soloppgang og solnedgang. Litt vanskelig å finne le for vinden her oppe. Jeg fikk jo ikke utforsket alt, men vil tro at nede ved det Store Hestevannet er det lettere å finne lune teltplasser om været ikke spiller på lag ved planlagt tur. Og det er garantert fisk i det vannet. Jeg så ikke noe informasjon om fiskekort ovs. Det var heller ikke noe jeg så etter på denne turen, men det finnes vil jeg tro.



Nede ved det store Hestevannet.
Lukten og lyd av en real gostund..
Kakaolove ♥
Det våres men naturen bærer fremdeles preg av vinteren.

Å avslutte en slik fin dag med familie og en solnedgang.....♥
Så var det bare å tusle seg tilbake til hytten nydusjet, slitne og fornøyde.
Kart over Synnalandshornet

Dette er også en tur som det er lett å se at man har dugnad på. Gode fine stier, ryddig natur. Tror faktisk ikke jeg så noe søppel noen steder. Det er så fint å se at et godt bevandret sted er så fint og rent. Så får vi som tar turen dit følge opp.

Så pakk sekken og ta med 
hele familien på en fin turdag!

En påminnelse om bålvett.

$
0
0
 
Jeg tror egentlig man aldri vokser fra å sitte med en pinne å rote i bålet...
 
 I tidsrommet 15. april - 15. september er det et generelt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og mark uten særskilt tillatelse. De fleste av oss turentusiaster har godt bålvett. Det er likevel innafor å repetere litt om hva bålbrenning i sommerhalvåret kan innebære. Kanskje er du også en som er står i startgropen av ditt nye turliv og søker litt kunnskap. Man finner jo mye informasjon bare ved å gjøre et googlesøk. Men her har jeg samlet noen få tankerekker og en paragraf.

 Å sitte ved et bål i utmarken er rett en høydare i livet. Den velkjente knitrelyden får frem urinstinktet i oss. Jeg tror mange får en helt annen ro ved bålet enn man evntuelt ville få andre steder. Jeg finner det fasinerende at for tusener av år siden satt vi på samme måten.  Andre behov og fasiliteter, men jeg liker å tenke at den grunnleggende følelsen for å skape ro og harmoni i kroppen, var den samme da som nå. Og ikke minst har det vært et naturlig samlingspunkt.

Jeg vil også tro at vær, vind, sted og "bebyggelse" var noe man også tok i betrakning da når man kveiket opp bålet.  Det er iallefall viktig å tenke over før man fyrer løst med fyrstikkene sine. Skogbranner blir ofte til av uforsiktig bruk av ild. Da klinkes det til med paragrafer så uvettige folk kan forholde seg til. Denne ble  oppdatert 1. januar  i fjor.


PARAGRAFEN LYDER FØLGENDE:

§ 3.Generelle krav til aktsomhet

Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.


Finn gjerne en bålplass som allerede er etablert. Denne lå en fin meter fra vannekanten.  Siden det var vindstille var det innafor å lage et lite bål. Jeg fant likevel noe steiner ekstra til å bygge opp bålgruven med. Siden marken alt hadde blitt ganske tørr, vannet jeg et godt område rundt bålet før jeg fyrte. Samme prosess når jeg skulle slukke. Et par ekstra omganger med vann skader ikke.

Synes å huske jeg leste et indiansk ordtak et sted som lød følgende: 
"DEN HVITE MANNS BÅL ER ALLTID FOR STORT".

Du kommer deg langt med et lite bål. Ikke fyr mer en du har behov for. Det skal egentlig ikke så mye ved til før du får kokt opp kaffekjelen.  Finn gammel tørr ved på bakken og fyr litt etter litt. Ikke legg all veden på bålet umiddelbart.  Da har du også lettere kontroll.

Slike stunder som dette......♥


Et finnes et preg av Alaskas ville natur på sunnmøre også.


BÅLREGLER Å HA MED I TURSEKKEN:
  • Bruk helst bålgruver som alt er etablert.
  • Sjekke værmeldingen, det kan raskt blåse opp.
  • Rydd gjerne på bakken og bruk kvistene som ligger der.
  • Vann tilgjengelig.
  • Ikke lag bålet større enn at du har kontroll over.
  • Tenk over hvor du plasserer bålet i forhold til vindretning/styrke og vegetasjon.
  •  Unngå å brenne materiale som gir gnister (papir, bartre, lyng og lignende)
  • Hold oppsyn med bålet så lenge det er tent.
  • Bygg opp steiner rundt bålet. / Bålgruve.
  • Forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slokket.
  • Om uhellet er ute, bruk grener til å prøve å slukke, stripp grenen nesten helt ned til noen få blader igjen. ikke slå men kost tilbake mot flammene. Ring 110.
  • Ta med deg søppel 
  • Alltid en ansvarlig person ved bålet.

 
Denne lyden altså.....


 Kilder:

Signalen 231 moh.

$
0
0

Helt tilfeldig ble det til at vi tok turen til Signalen som ligger rett rundt nøva idag.  Det er en sjeldenhet at jeg besøker dette "lille" fjellet med sine 231 høydemeter. Men som alle fjell som ligger ute ved havet er jo det en tur med fantastisk utsikt. Det fjellet mangler i høyde tar det igjen i lengde. Det finnes flere stier opp. Jeg gikk fra den gamle barneskolen på Skjong. Det blåser jo ofte her ute i havgapet. Men det er mange plasser å nyte matpakken i le for vinden.





Erkna til venstre for meg.
En snutt av Godøfjellet og Runde.
Det kryr av blågrønne badestrender rundt hele Vigra.
 Giske likeså. Mange fine badeplasser.
Chillings, godt å hvile i fange.
 Heimover til Roald.

Kos, kos og atter kos ♥
Broen ut til Giske. Godøy og Alnes bak.

Jugendbyen Ålesund.



Måsene har alt begynt på badesesongen.

En fin og rolig start på helgen! 

God helg!



Litle Hestevatnet.

$
0
0

Fjellformasjon ved Misund.

Det var en ren fryd å endelig kunne pakke teltet til årets første telltur. Noe sent i gang, men hytten har tatt mye av tiden min. Vi skulle egentlig til Hestevatnet å campe, men heldigvis havnet vi på feil side av dalen. Vi kom istedefor til Litle Hestevatnet og godt var det. Alt vi ønsket denne kvelden var panorama utsikt til solnedgangen. Som du ser lenger nede traff vi helt "spot on". Vi hadde kanskje ikke fått så vakker utsikt til havet om vi campet lenger nede ved Hestevatnet.

Så kom vi endelig opp til det Litle Hestevatnet. 

  Hildredalen er en flott dal. Jeg har besøkt dalen en gang før oppe ved et vann innerst inne i denne dalen som ligger mellom Gamlemsveten og Hildrehesten. Bomvei opp til dalen. Synes å huske det var kr 30,- i bompenger. 

Tråkket oss fra Hildredalen opp gjennom skog og kratt etter at vi basket litt med å finne stien. Fine stier og det er bare å holde seg til "stikkene". Du ser vannet i det du kommer over tregrensen. Holdt til venstre så kommer du inn på stien igjen. Om du vil opp til Hildrehaudet forsetter du bare å følge stien.




 Ikke en sjel å se så da løsner man på båndet.
Misund og Midfjorden.

Speider etter en fin teltplass mens vi tørker litt svette. Det ble jammen en varm og fin kveld. Ikke et vindpust fra øst eller vest. I bakgrunnen ser du Midfjorden og Misund. Heller ikke noe orm var ute å tuslet. Men så var det da også begynt å bli sent på dagen.


 Etter en times gange fra Hildredalen (i vårt tempo) fant vi denne førsteklasses plassen å telte ved nøva nært Eggene. Vel fornøyd med teltplassen var det bare å sette pluggene i marka. Første gang jeg slo opp superlight`n uten sterk vind. Skal si det går raskere å slå opp teltet en vindstille kveld.




Så var campen på plass! En velfortjent kaffe. Ingen vannkilder ved teltplassen, men fant heldivis noen små snøtuer så jeg fikk vann til kveldskaffen. Se hvor vakkert solen hviler på toppene ved Hellandshornet og Storefjell.

Bok og kaffekos i soveposen ute er obligatorisk på tur.

Solnedgangen var kl 22.00 denne kvelden. Og det ble en riktig så fin en også.





Ikke bare jeg som ønsket å nyte solnedgangen. Den var utrolig nydelig denne kvelden. Synes noen ganger det er vanskelig å få frem på bilder hvor vakkert det er. 

The bullet with the magic light.
Synes Nansen ser bergtatt ut. Han liker utsikt og solnedganger han også.



G  O  D  N  A  T  T

&

G  O  D  M  O  R  G  E  N 


Som alltid drar jeg soveposen ut av teltet ved morgengry. Det er noe Nansen også setter pris på. Slik ligger vi på morgener der været tillater det. Slækker og bare kjenner på det å være til. Nyte øyeblikket, kjenne moder jord gjør seg klar til en ny dag.   Dette er noe jeg alltid gleder meg ekstra til når jeg er på tur. En liten geoprafisk pekepinn så ser du Gamlemsveten bak meg.



Ikke bare tidlig morgengry vi ligger i posen. Nei,  det kan vi sannelig gjøre hele formiddagen om ikke noe er på agendaen. Slik ligger vi til ladding begge to.  Kjenner bare hvor godt det er å være ute i stillheten. Selv om morgenen bar med seg et kjølig drag med morgenvind, stilnet det helt utover formiddagen. Soveposen ble til slutt altfor varm.




 Kos

Her popper noe av Hildrehesten opp. Jeg tror denne siden er den som kalles Hildrehaude. Kvelden før gikk det et større steinskred og vi skvatt noe til. Det høres ekstra godt når det dundres slik mellom fjellene.

 Ikke før ut på ettermiddagen pakket vi teltet. Stoppet igjen ved Litle Hestevatnet så Nansen fikk legge buken i bløyt. Det er liksom uansett det lengste han dypper kroppen. Etter en svett nedstigning var det rett ut på øyen for å dusje. Ennå uten dusj på hytta, men det nærmer seg nå tror jeg..Har vel sagt det en stund nå...



Stien starter rett ved denne kjerreveien. Jeg gikk feil og endte opp ved en hytte. Du finner stien der også om du går til venstre rett før hytten. Se etter veistikker så finner du frem.  Et stykke før ryggen til Hestehaudet starter tar du av mot nordvest, eller ut mot havet. Du finner stien nede ved vannet om du skulle miste den. Vi gikk over til Kjelsryggen ca og gikk videre ut mot Eggene derfra. Kan være lurt å ta med vann fra LitleHestevatnet siden det ikke er noe vann der oppe. Men ikke lange biten å hente senere heller. Teltplasen lå på 399 moh.




Så avsluttet vi en nydelig dag med Kristine og Lena på Alnes i solnedgang og bårebris. 
Takk for fint bilde @lenagodo.

Håper du også har fått fregnedryss og ny energi av å være ute i disse nydelige fineværsdager. Nå er ikke korte dager lenger en unnskyldning for å slippe turer etter jobb. Dagene er endelig lengre og lysere.

Ha fine gode dager ♥
Viewing all 317 articles
Browse latest View live